© 2010 • Cordelia

 

Nyheter

 

• Vi planlegger nye valper

 

• Helse »

 

• Kull »

 

 

 

Om de forskjellige øyensykdommene som kan opptre hos Collie 

 

CEA = Collie Eye Anomaly

CEA er en medfødt arvelig sykdom, som skyldes en feil i utviklingen av strukturene i bakre deler av øyet. Sykdommen nedarves recessivt. Graden av øyeforandringene kan variere fra små defekter som ikke medfører synsproblemer, til alvorligere komplikasjoner med nedsatt syn eller blindhet.

Forandringene ved CEA kan deles inn i 4 grupper:

 

  • CRD = Chorioretinal dysplasi
  • Colobom
  • Retinalløsning
  • Intraokulær blødning

 

CRD = Chorioretinal dysplasi

Forandringer er til stede i begge øyne hos alle hunder med Collie Eye Anomaly. Øyets bakgrunn må undersøkes med oftalmoskop (spesialinstrument for øyeundersøkelse).

CRD-forandringene kan man se som et større eller mindre område til siden for synspapillen med mangel på pigment i pigmentepitelet og med unormale blodkar i chorioidea. Forandringene er til stede ved fødsel, og vil ikke bli noe større med økende alder. Derimot kan forandringer diagnosert hos 7-8 uker gamle valper maskeres av pigment når retina forandrer farge ved 3-måneders alder, slik at det ikke lenger er mulig å se defektene (såkalte ”go normal-hunder” ). CRD-forandringer har liten eller ingen betydning for hundene, og fører heller ikke til senere komplikasjoner. Hunder med små CRD-forandringer kan brukes i avl, hvis de ellers er gode representanter for rasen, men de bør pares med hunder som er fri for CRD.

 

Colobom

Forandringen er en defekt i synspapillen, området der synsnerven går ut fra øyet,  eller i området like ved synspapillen. Defekten kan være til stede i det ene eller begge øyne. I en større eller mindre del av papillen vil det være en fordypning med unormale strukturer i synsnerven. Små colobomer gir ikke nevneverdige synsproblemer for hunden, men de større vil kunne føre til nedsatt syn eller blindhet. Større colobomer kan også forårsake at retina ikke ligger på plass fra fødselen, eller at den senere kan løsne. Normalt er det i midten av synspapillen en fordypning, og det kan iblant være vanskelig å skille disse normale fordypningene fra colobomer. Små colobomer kan iblant være vanskelig å oppdage ved 7-8 ukers alder.

 Det anbefales ikke avle på hunder med colobom.

 

Retinalløsning (netthinneløsning)

Retinalløsning kan man se som komplikasjon til CEA, og kan enten være medfødt eller løsningen skjer spontant i løpet av hundens ett til to første leveår. Retina kan løsne delvis, slik at et område velver seg frem, eller det kan skje en total løsning som fører til blindhet på det affiserte øyet. Det anbefales ikke avl på hunder med retinalløsning.

 

 

Intraoulær blødning

Intraokulær blødning er blødning inne i øyet, og kan sees som en komplikasjon til CEA. Graden av blodfylde varierer, fra små blødninger i små kar som ligger i tilslutning til retina, og som bare kan oppdages ved oftalmoskopi, til store blødninger hvor hele øyet fylles med blod. Blodfylden i øyet kan variere fra dag til dag, men blodet vil som regel ikke kunne forsvinne totalt igjen hvis blødning først er oppstått. Imidlertid vil ikke blødningen føre til trykkstigning i øyet og vil heller ikke medføre smerter for hunden.

Det anbefales ikke avl på hunder med intraokulær blødning.

 

PRA = Progressiv retinal atrofi¨

Symptomene som eieren merker først er redusert syn i mørket og etter hvert  nattblindhet. Dette kommer av at PRA først affiserer netthinnens staver som er de cellene som oppfatter det svake lyset i skumring og demring, og ellers når lysforholdene er dårlige. Redusert synsoppfatning fører til at øyet prøver å utnytte lyset best mulig ved hjelp av pupilldilatasjon, som betyr at hunden får store pupiller som ikke engang trekker seg sammen i sterkt lys. Dette, sammen med en økt refleks på netthinnen, fører til at hunden i spesielle lysforhold får skinnende øyne i grønt eller gult. Siste fase i denne utviklingen er blindhet. I tillegg opptrer sekundær katarakt (grå stær), som følge av PRA.

Utviklingen av sykdommen etablerer seg med redusert syn mellom 2-5 års alder. Utviklingen til blindhet tar vanligvis 1-3 år, slik at hunden som regel vil bli blind ved 3-8 års alder. PRA medfører ikke smerte eller annet ubehag i øyet.

 PRA nedarves recessivt. Dersom en hund har en PRA-bærer på den ene siden av stamtavlen, vil hunden ikke få PRA, men vil ha 50 % sjanse for å være bærer. Dersom en hund har PRA-bærere på begge sider av stamtavlen i de første leddene, vil hunden med stor sannsynelighet utvikle PRA. Det finnes ingen behandling for PRA. De hundene som er genetisk disponert for PRA får sykdommen uavhengig av eventuelle behandlingsforsøk.

 

Retinopati

Det finnes tilstander i netthinnen som i noen tilfeller kan minne om PRA. Ordet  RETINOPATI er et samlebegrep og betyr "sykdom i netthinnen". PRA er en form for retinopati som har et spesielt forløp med spesielle symptomer, og har derfor fått et eget navn.

 

Det er flere retinopati-diagnoser:

  • Retinopati - ikke arvelig
  • Retinopati - arvelig
  • Retinopati, PRA-lignende
  • Retinopati

 

 En usikker retinopati-diagnose, må øyenlyses om igjen i løpet av noen få måneder. Veterinæren vil da se om det har vært en utvikling i tilstanden. Er diagnosen fortsatt usikker, anbefales det å ta ERG, for å utelukke eller bekrefte diagnosen. ERG er i dag den eneste sikre måten å finne riktig diagnose.

 

ERG (elektroretinograf) er en diagnosemetode som går ut på å måle spenninger fra netthinnen ved stimulering av lys av varierende styrke og frekvens. Undersøkelsen gjøres i full narkose i et helt mørkt rom. De elektriske impulsene som oppstår blir registrert og bearbeidet av et spesialutviklet dataprogram. Resultatene kommer ut i form av kurver, som man kan bruke til å regne seg fram til stavenes og tappenes funksjonsnivå.

Den arvelige formen for retinopati skal man ikke avle på, på lik linje med PRA, da begge diagnoser fører til blindhet.

Veterinærens råd vedrørende avl er følgende: Hunder med arvelig retinopati skal ikke brukes i avl. Det er imidlertid noe usikkert hvorvidt PRA og retinopati er to atskilte lidelser eller to forskjellige manifestasjoner av samme lidelse.

 

Inntil dette har blitt avklart, og man har fått kartlagt arvegangen til retinopati, anbefales det å følge de samme avlsanbefalingene som man har for PRA.

Retinopati-hunder anbefales å øyelyse hvert år.

 

Katarakt eller grå stær

Dette er betegnelsen på en blakking eller fortetning av øyets linse som normalt er glassklar.

Katarakt kan skyldes skade på øyet, stoffskiftesykdom (for eksempel diabetes), forgiftning eller infeksjon. Sykdommen kan være sekundær til andre sykdommer, for eksempel PRA. His de fleste hunder med katarakt skyldes den arv. Katarakt kan på denne bakgrunn klassifiseres ut fra årsak. Katarakt kan gi blindhet og /eller begrenset syn

 

Cornea dystrofi

Flekker i hornhinnen som består av kalsiumkrystaller eller kolestrol. Dette kan gå bort etter en tid; noen mener det kan ha en sammenheng med fôr. Når en liten valp får denne diagnosen, er det medfødt og muligens noe arvelig.

 

PPM

Persisterende pupillmembran. I en periode i fosterstadiet mens øyet dannes, er pupillåpningen lukket av en membran. Før fødsel tilbakedannes membranen, slik at det blir en åpning i regnbuehinnen - pupillåpningen. Små rester av membranen kan ofte observeres med spaltelampe også etter fødsel hos mange hunder og har som regel ingen betydning for hunden. I noen tilfeller er imidlertid membranrestene kraftigere og kan observeres direkte. De kan gå som strenger på tvers av pupillåpningen eller de kan hefte seg til linsen eller baksiden av hornhinnen. Defekter i synsnerven har også vært observert samtidig med denne tilstanden. PPM er medfødt og vil ikke forandre seg med økende alder, men når øyet vokser kan forandringer i linse og hornhinne bli relativt mindre. Nedarvingen er ikke med sikkerhet fastslått. Det er viktig å registrere forandringene, selv om det ikke får avlsmessige konsekvenser for dyret. Dyr med store forandringer anbefales likevel ikke brukt i avl.

 

Sykdommer i øyelokket med forekomst hos Collie

 

Feilstilte / overtallige øyenhår (cilier)

Øyenhår som ikke vokser ut fra normal plass vil vende direkte inn mot øyets slimhinne og hornhinne og skape irritasjon. Symptomene varierer etter de feilstilte cilienes retning. Forøket tåreflod, sammenknipning av øyelokkene og hornhinnebetennelse er vanlige symptomer ved slike tilstander. I alvorlige tilfeller kan det oppstå dype sår i hornhinnen og betennelse i regnbuehinnen.

 

Distichiasis

Dette er en betegnelse på en tilstand hvor det er en ekstra rad med øyenhår.

I noen tilfeller kan hårene være så myke og små at de ikke skaper irritasjon. Behandlingen består i å fjerne hårene og ødelegge hårsekkene ved hjelp av brenning, kuldebehandling eller kirurgisk fjerning av hårsekkene.

 

Ektopiske cilier

Dette er enkelte, ekstra øyenhår som sitter 2-6 mm innen for øyelokkskanten på innsiden av det øvre øyelokket. De er gjerne rettet direkte inn mot hornhinneflaten. Disse hårene forårsaker sterk irritasjon, og resultatet blir ofte betennelse og sår på hornhinnen. Behandlingen består i kirurgisk fjerning av hår og tilhørende hårsekker.

 

Trichiasis

Betegner en tilstand hvor normalt plasserte øyenhår har feil retning. De vil irritere øyeslimhinne og hornhinne. Årsaken til sykdommen er oftest arr etter tidligere skade i øyelokkskanten. Behandlingen vil være kirurgisk fjerning av de unormale øyenhårene, eventuelt kombinert med brenning